Strømstøtte vs Norgespris for pensjonister 2026 — hva lønner seg?

Mange pensjonister er forvirret over strømordningene i 2026 — og det er forståelig. Frem til 1. oktober 2025 fantes kun strømstøtten, men nå kan du i stedet velge Norgespris med fast pris på 50 øre/kWh. Hvilken ordning som lønner seg avhenger av hvor mye strøm du bruker, hvor du bor og hvor mye spotprisen svinger. Denne guiden går gjennom forskjellene med konkrete regnestykker for tre typiske pensjonist-profiler. Sist oppdatert mai 2026.

TL;DR

• Strømstøtte dekker 90 % av prisen som overstiger 77 øre/kWh (eks. mva), maks 5 000 kWh/mnd
• Norgespris gir fast 50 øre/kWh inkl. mva — du velger selv
• For lavt forbruk (under 8 000 kWh/år) er forskjellene små — Norgespris gir forutsigbarhet
• For høyt forbruk i enebolig kan Norgespris spare flere tusen kroner i året
• Hytter, garasjer og fritidsboliger er utenfor begge ordningene

Slik fungerer strømstøtte 2026

Strømstøtteordningen ble innført vinteren 2021/2022 og er nå forlenget til ut 2026. Reglene for 2026 er:

• Terskel: 77 øre/kWh eksklusiv mva (opp fra 75 øre i 2025)
• Dekkning: Staten dekker 90 % av den delen av prisen som overstiger terskelen
• Tak: Maksimalt 5 000 kWh per måned per målepunkt
• Hvem: Privatkunder med fast bostedsadresse
• Søknad: Ingen — fradraget trekkes automatisk fra fakturaen

Eksempel på regnestykket

Hvis spotprisen i Sør-Norge en gitt time er 1,50 kr/kWh (150 øre eks. mva), regnes støtten slik:

1. Pris over terskel: 150 – 77 = 73 øre/kWh
2. Statens dekkning: 73 × 0,90 = 65,7 øre/kWh
3. Din effektive pris: 150 – 65,7 = 84,3 øre/kWh (pluss mva, påslag og nettleie)

I praksis betyr det at uansett hvor høy spotprisen blir, betaler du aldri mer enn rundt 77 øre/kWh + 10 % av det som ligger over. Det er en god sikkerhet mot prisspiker, men en svak garanti i normale måneder hvor spotprisen ligger rundt 40–80 øre.

Når slår strømstøtten egentlig inn?

I rolige måneder som mai–august er gjennomsnittlig spotpris ofte under 50 øre/kWh. Da utbetales det ingen støtte. Det er først i kalde vintermåneder, og særlig om det er tørrår med lite vannmagasin, at støtten merkes på regningen.

Slik fungerer Norgespris

Norgespris er en helt ny ordning som ble innført 1. oktober 2025. Hovedpoenget er forutsigbarhet:

• Pris: 50 øre/kWh inklusiv mva — fast hele året
• Påmelding: Aktiv valg via din strømleverandør
• Bytte: Tar normalt 2–4 uker
• Tak: Samme 5 000 kWh/mnd-grense som strømstøtten
• Gjelder: Husholdninger med fast bostedsadresse

Forskjellen er at du her ikke betaler spotpris i det hele tatt — du betaler 50 øre/kWh inkl. mva uansett hva markedet gjør. Strømleverandøren legger fortsatt på sitt påslag (1–5 øre/kWh) og en eventuell månedsavgift, og nettleie og avgifter kommer i tillegg som vanlig.

Hvordan sammenligne 50 øre inkl. mva med 77 øre eks. mva?

For å sammenligne ordningene må man regne mva inn i strømstøtte-terskelen:

• 77 øre eks. mva × 1,25 = 96,25 øre inkl. mva (Sør-Norge)
• 77 øre eks. mva × 1,00 = 77 øre inkl. mva (Nord-Norge, 0 % mva)

Norgespris (50 øre inkl. mva) er altså omtrent 46 øre lavere enn strømstøtte-terskelen i Sør-Norge. Men husk: strømstøtten gir bare rabatt over terskelen. Hvis spotprisen er 60 øre (eks. mva), får du ingen strømstøtte i det hele tatt — da hadde Norgespris på 50 øre vært billigere.

Hva passer for hvem — tre typiske pensjonist-profiler

Hvilken ordning som lønner seg er ikke ett svar — det avhenger av forbruk, bosted og prisutvikling. Her er tre konkrete eksempler.

Profil 1: Senior alene i leilighet (~5 000 kWh/år)

Anne (72) bor alene i en leilighet i Trondheim. Hun bruker rundt 5 000 kWh/år (omtrent 420 kWh/mnd). Hun varmer leiligheten med panelovner og dusjer kort.

Konklusjon: Norgespris sparer Anne rundt 1 450 kr/år. I tillegg slipper hun stress med svingende vintermånedsregninger.

Profil 2: Eldre par i enebolig (~15 000 kWh/år)

Per og Inger (74 og 71) bor i enebolig på Sør-Vestlandet. De har varmepumpe, men også elektrisk gulvvarme i baderom og bruker en del strøm til oppvarming. Årsforbruk: rundt 15 000 kWh.

Konklusjon: Norgespris sparer paret omtrent 5 300 kr/år. Jo høyere forbruk og jo kaldere vintre, desto mer lønner Norgespris seg.

Profil 3: Pensjonist med hytte (variabelt vinterforbruk)

Olav (68) bor i en eldre rekkehus på Østlandet (forbruk 11 000 kWh/år) og har en hytte på Hardangervidda (forbruk 4 000 kWh/år, mest om vinteren).

• På hjemmeadressen: Han kan velge mellom strømstøtte og Norgespris som vanlig
• På hytta: Verken strømstøtte eller Norgespris gjelder — han må betale full markedspris

For Olavs del lønner Norgespris seg på hjemmeadressen (anslagsvis 3 500 kr i besparelse). På hytta er det viktigere å holde forbruket nede — for eksempel ved å installere wifi-styrt termostat som senker temperaturen når han ikke er der.

Regneksempel — så mye kan du spare

For å gi en oversikt over hvilke forbruksnivåer som favoriserer hvilken ordning, har vi laget en sammenligningstabell basert på prognose for snittpriser i 2026:

Tallene er anslag basert på Statnetts og NVEs prisprognose for 2026 (snitt rundt 75–85 øre/kWh eks. mva i Sør-Norge). Faktisk besparelse vil variere med faktiske spotpriser. Tabellen inkluderer ikke nettleie, påslag eller månedsavgift — kun ren energikostnad.

For pensjonister med svært lavt forbruk (under 3 000 kWh/år, typisk ekstra liten leilighet uten elektrisk oppvarming) blir forskjellen liten, og strømstøtten kan i enkelte måneder faktisk gi like god pris. For alle med normalt og høyt forbruk er Norgespris klart rimeligere i 2026, basert på dagens prognose.

Slik bytter du fra strømstøtte til Norgespris

Du melder deg ikke på Norgespris hos staten — du gjør det via strømleverandøren din. Her er stegene:

1. Sjekk om leverandøren tilbyr Norgespris. Alle store leverandører (Tibber, Fjordkraft, Fortum, Å Strøm, Lyse osv.) tilbyr det. Sjekk på «Mine sider» eller ring kundeservice.
2. Be om overgang til Norgespris. Du fyller ut et enkelt skjema eller bekrefter med BankID. Ingen oppsigelse nødvendig — det er bare et byttet av prismodell.
3. Vent på bekreftelse. Du får e-post når overgangen er aktiv, normalt innen 2–4 uker.
4. Sjekk neste faktura. Strømmen skal nå være priset til 50 øre/kWh inkl. mva, og strømstøtte-linjen forsvinner fra fakturaen.

Du kan også bytte tilbake til vanlig strømavtale senere hvis du ombestemmer deg. Pass på eventuell bindingstid hos leverandøren.

Hva gjelder for hytter, garasjer og fritidsboliger

Et veldig vanlig spørsmål blant pensjonister med hytte: nei, ordningene gjelder kun for fast bostedsadresse. Det betyr at:

• Hyttestrøm betales til full markedspris (ofte 80–150 øre/kWh inkl. alt om vinteren)
• Garasje med eget målepunkt regnes som næring og er utenfor
• Sekundærbolig (f.eks. leilighet du bruker av og til) faller også utenfor

Tips for å holde hyttestrømmen nede:

• Installer wifi-styrt termostat (1 500–3 000 kr) — senk temperaturen til 8–10 grader når du ikke er der
• Slå av varmtvannsbereder helt mellom besøk om mulig
• Bruk LED-belysning og automatisk lysstyring

For mange pensjonister med hytte er årlig strømregning der mellom 8 000 og 15 000 kr. Litt smartstyring kan halvere det.

Hva med fjernvarme og varmepumpe

Fjernvarme: Hvis leiligheten din varmes via fjernvarme (vanlig i borettslag i Oslo, Bergen, Trondheim), er det ikke strømstøtte eller Norgespris på fjernvarmedelen. Du får støtte kun på den strømmen som faktisk går gjennom strømmåleren din.

Varmepumpe: Strømmen varmepumpa bruker er omfattet — det er én og samme strømmåler. Varmepumpe er ofte den enkleste måten å redusere både strømregning og avhengighet av prisutviklingen. En luft-luft-varmepumpe koster 12 000–20 000 kr installert og sparer typisk 3 000–8 000 kr/år i et hus med høyt oppvarmingsbehov.

Elbil-lading: Lading hjemme inngår i hovedmåleren og er dermed dekket av strømstøtte/Norgespris. Bruker du en ekstern hurtiglader, gjelder ikke ordningene der.

Vinter vs sommer — hvor pengene faktisk forsvinner

Strømregningen for pensjonister er svært skjevt fordelt utover året. En typisk husholdning bruker:

• Januar: 15–18 % av årsforbruket
• Februar: 13–15 %
• November–desember: 12–14 % hver
• Juni–august: 3–5 % hver

Det betyr at over halvparten av strømregningen kommer i november–februar. Det er også i disse månedene spotprisen normalt er høyest. Bekymrer du deg mest for vinterregningene, gir Norgespris ekstra trygghet — du vet nøyaktig hva du betaler per kWh selv om spotprisen skulle ryke til 200 øre.

På den andre siden: hvis du har god margin og kan tåle svingninger, vil du i milde vintre og normale somre faktisk være ganske godt dekket av vanlig strømavtale med strømstøtte — bare ikke når kulden virkelig setter inn.

Slik flater Norgespris ut regningen

Mange pensjonister opplever det som krevende at strømregningen i januar kan være tre eller fire ganger så høy som i juli. Det skaper usikkerhet, og enkelte tar i bruk fakturasmøring eller månedlig à konto for å fordele kostnaden jevnere. Med Norgespris reduseres dette problemet betydelig: prisen per kWh er den samme i januar som i juli, så svingningene i regningen følger bare forbruket — ikke markedsprisen. For pensjonister med stram likviditet og fast pensjonsutbetaling den 20. hver måned, kan denne forutsigbarheten alene være verdt mer enn den nominelle besparelsen.

Det er også verdt å huske at strømstøtten beregnes per time, ikke per måned. Det betyr at i timer hvor spotprisen er lav (om natten, eller midt på dagen om sommeren), får du ingen støtte selv om snittprisen den måneden var høy. Norgespris fjerner denne kompleksiteten helt.

Andre måter å redusere strømregningen som pensjonist

Uansett om du velger strømstøtte eller Norgespris, finnes det effektive tiltak som reduserer forbruket:

Spesielt varmt vann er en undervurdert lekkasje. En vanlig varmtvannsbereder bruker rundt 4 000 kWh/år alene. Å senke temperaturen fra 70 til 60 grader kutter dette med 10–15 %, uten merkbar forskjell i bruk.

Enova-støtte: Enova gir tilskudd til mange energieffektiviseringstiltak, blant annet varmepumpe, etterisolering og solceller. For pensjonister er det også verdt å sjekke tilskudd fra Husbanken til universell utforming kombinert med energitiltak. Se enova.no for oppdaterte ordninger.

Vår anbefaling

For de fleste pensjonister med årsforbruk over 6 000 kWh: velg Norgespris. Det gir lavere snittpris i 2026 og full forutsigbarhet i regningen. Du slipper å bekymre deg for kalde vintre eller spotpris-spiker.

For pensjonister med svært lavt forbruk (under 5 000 kWh) og som ikke har strømoppvarming: forskjellen er liten, og strømstøtten fungerer fortsatt godt. Velger du Norgespris likevel, taper du ikke mye — og du vinner forutsigbarhet.

Har du behov for å sammenligne konkrete leverandører og påslag, se guide til beste strømavtale 2026. Offisiell informasjon om strømstøtten og Norgespris finner du på regjeringen.no.

Les videre

• Streamingtjenester for pensjonister 2026 — testet og rangert