Restskatt 2026 — frister, rentetillegg og hvordan unngå pengetap

Mange pensjonister blir overrasket når brevet fra Skatteetaten kommer i posten: «Du har restskatt å betale.» Det er ikke alltid en feil, men ofte en konsekvens av små endringer i renteinntekter, pensjon eller fradrag som ikke ble fanget opp på skattekortet. Her er hva du må vite om restskatt for inntektsåret 2025 — fristene, rentene og hvordan du unngår å tape penger unødig. Sist oppdatert 24. mai 2026.

TL;DR

• Betalingsfrist uten rentetillegg: 31. mai 2026
• Restskatt under 1 000 kr: én faktura, 3 ukers frist
• Restskatt over 1 000 kr: to fakturaer, lengre frist
• Rentesats: sjekk dagens sats på skatteetaten.no
• Kan ikke betale? Søk avdragsavtale før forfall
• Klagefrist: 6 uker fra skatteoppgjøret

Hvor mye restskatt fikk du — og hva gjør du nå

Restskatt oppstår når du i løpet av inntektsåret har betalt for lite forskuddsskatt sammenlignet med det du faktisk skylder. For pensjonister er de vanligste årsakene:

• Renteinntekter som ikke var med på skattekortet (sparekonto, fastrentekonto, pengemarkedsfond)
• Tilleggspensjon som ble utbetalt uten at skattekortet ble oppdatert
• Gevinst på aksjer eller fond som ble solgt i løpet av året
• Endringer i pensjonsutbetaling (for eksempel ved 67-årsdagen eller AFP-uttak)
• Manglende fradrag som ikke ble lagt inn — eller fradrag som ble overrapportert

Det første du bør gjøre er å logge inn på skatteetaten.no og se gjennom hele skatteoppgjøret, ikke bare beløpet. Sjekk særlig renteinntekter, pensjonsbeløp og eventuelle gevinster. Hvis tallene stemmer, må du forholde deg til regningen. Hvis ikke, har du klagerett (se eget avsnitt).

Restskatt er ikke straff. Det er rett og slett et oppgjør av at det ble betalt for lite gjennom året. Du betaler det samme totale skattebeløpet uansett — spørsmålet er bare når på året pengene forlater kontoen din.

Datoer du må huske 2026

31. mai er den datoen du må forholde deg til hvis du vil unngå at rentene begynner å løpe på toppen av kravet. Det er også verdt å merke seg at 25. juni er siste oppgjør før sommeren — får du ikke oppgjøret innen da, må du belage deg på at det kommer i august eller september.

For mange pensjonister kommer skatteoppgjøret allerede i mars eller april, og da kan det være fristende å sette regningen i en bunke og glemme den. Det er en dyr vane: jo lenger du venter etter 31. mai, jo mer rente løper det.

Restskatt under 1 000 kr — slik betaler du

Hvis restskatten din er på under 1 000 kr, får du én faktura med forfall 3 uker etter at skatteoppgjøret ble klart. Du finner fakturaen i Altinn-innboksen og under «Restskatt» på Min side hos Skatteetaten.

Fakturaen inneholder:

• Beløpet du skylder
• KID-nummer (unikt for deg og dette oppgjøret)
• Kontonummer til Skatteetaten
• Forfallsdato

Du betaler enklest i nettbanken ved å bruke KID-nummeret. Da knyttes innbetalingen automatisk til ditt skatteoppgjør, og du slipper å oppgi noe ekstra. Bruker du e-faktura eller AvtaleGiro, må du sjekke at Skatteetaten ligger inne som mottaker — mange pensjonister har ikke aktivert dette.

For så små beløp er det enkleste å bare betale med en gang fakturaen kommer. Da er du ferdig med det, og du slipper å bekymre deg for å glemme det fram til 31. mai.

Restskatt over 1 000 kr — to fakturaer, lengre frist

Er restskatten over 1 000 kr, deler Skatteetaten den automatisk opp i to fakturaer med ulik forfallsdato. Den første kommer typisk tre uker etter skatteoppgjøret, den andre 8 uker senere.

Hver faktura har eget KID-nummer. Det er viktig at du bruker riktig KID for hver innbetaling — bland du dem, kan innbetalingen havne på feil oppgjør, og du risikerer purring på den andre fakturaen selv om du har betalt totalbeløpet.

Vil du heller betale alt samtidig, går det fint. Da bruker du KID-nummeret fra faktura 1 og betaler hele beløpet. Skatteetaten gjør deretter en avregning og sletter faktura 2.

Viktig: Begge fakturaene må være betalt innen 31. mai 2026 hvis du skal unngå rentetillegg på den delen som blir betalt etter denne datoen. Selv om Skatteetaten gir deg lengre forfall på faktura 2, starter renteberegningen 1. juni for det beløpet som ikke er innbetalt da.

Rentetillegg — slik fungerer det

Rentene på restskatt fastsettes av Finansdepartementet og oppdateres jevnlig. Du finner den gjeldende satsen på skatteetaten.no/restskatt. Satsen kan endres flere ganger i året, så ikke regn med tall du leste i fjor.

Renten beregnes etter denne enkle modellen:

Restskattbeløp × rentesats × antall dager etter forfall ÷ 365

Eksempel (med en tenkt sats på 8 % per år — sjekk dagens sats!):

• Restskatt: 12 000 kr
• Betalt 30 dager etter 31. mai
• Rente: 12 000 × 0,08 × 30 ÷ 365 = 79 kr

For mindre beløp er rentetillegget ofte beskjedent, men hvis du har en restskatt på 30 000 kr og venter et halvt år, kan det fort utgjøre over 1 000 kr ekstra. Det er penger du like gjerne kunne brukt på noe annet.

Renten er ikke fradragsberettiget, så de slår fullt ut på lommeboken din.

Slik betaler du restskatt

Du har flere praktiske alternativer:

Nettbank med KID

Det enkleste. Logg inn i nettbanken, opprett en betaling til kontonummeret som står på fakturaen, og bruk KID-nummeret. Da kommer pengene fram til riktig oppgjør automatisk.

E-faktura

Hvis du har aktivert e-faktura fra Skatteetaten, dukker fakturaen opp som et forslag i nettbanken. Du godkjenner med ett klikk. Bruk gjerne dette — du slipper å taste KID manuelt og du får varsel før forfall.

AvtaleGiro

Med AvtaleGiro trekker banken beløpet automatisk fra kontoen din på forfallsdato. Praktisk hvis du er bortreist eller bare vil slippe å tenke på det. Du må aktivere AvtaleGiro for Skatteetaten som mottaker — det gjør du i nettbanken.

Kontonummer Skatteetaten

Det offisielle kontonummeret står på fakturaen. Bruk alltid kontonummeret som står på din faktura, ikke et gammelt nummer du har liggende. Skatteetaten kan endre kontonummer mellom år, og betaler du til feil konto risikerer du forsinkelser og rentetillegg.

Avdragsavtale — hvis du ikke kan betale

Får du en restskatt du ikke klarer å betale i ett trekk, er ikke løsningen å bare la den ligge. Da begynner rentene å løpe, og før eller siden kommer kravet til inndrivelse. Det riktige er å søke avdragsavtale.

Avdragsavtalen søker du om via skatteetaten.no/avdragsavtale. Du må vanligvis dokumentere:

• Inntekt (pensjon, lønn, andre kilder)
• Utgifter (bolig, lån, faste regninger)
• Formue (bankinnskudd, eiendeler)
• Hvor mye du klarer å betale per måned

Vanlige betingelser:

Søk så tidlig som mulig. Får Skatteetaten søknaden før forfall, slipper du purregebyr og inndrivelseskostnader. Søker du etter at saken har gått til inndrivelse, blir vilkårene strengere og det kommer ofte ekstra gebyrer på toppen.

Avdragsavtale er ikke gratis — du betaler renter på det utestående beløpet i hele perioden. Men det er mye billigere enn alternativet: tvangsinndrivelse via namsmannen.

Hva hvis du ikke betaler i det hele tatt

Lar du restskatten ligge uten å gjøre noe, går saken gjennom en helt forutsigbar prosess:

1. Purring fra Skatteetaten med purregebyr lagt på
2. Varsel om tvangsinndrivelse sendes ut
3. Saken overføres til Skatteetatens innkrevingsavdeling
4. Namsmannen kobles inn for utleggsforretning
5. Utleggspant tas i lønn, pensjon, bankinnskudd eller eiendeler

Utleggsforretning er det de fleste vil unngå. Det betyr at:

• Namsmannen kan ta pant direkte i pensjonsutbetalingen din
• Bankkonti kan fryses
• Eiendeler kan tvangsselges
• Utlegget registreres i Løsøreregisteret
• Kredittvurderingen din rammes i 3–4 år etterpå

For pensjonister kan det få ringvirkninger ved opptak av nye lån, forsikringer eller leieavtaler. Utleggspant i pensjonen kan også gjøre at NAV holder igjen deler av månedsutbetalingen din, noe som er svært ubehagelig hvis økonomien allerede er trang.

Bunnlinjen: Hvis du ikke kan betale, ta kontakt med Skatteetaten. De har erfaring med folk i økonomisk knipe, og en avdragsavtale er nesten alltid mulig.

Hvis du er uenig — klagefrist og prosess

Mener du at skatteoppgjøret er feil, har du 6 ukers klagefrist fra du mottok det. Klagen sender du elektronisk via skatteetaten.no. Klagen må inneholde:

• Hvilket skatteoppgjør det gjelder (år og referansenummer)
• Hva du mener er feil
• Hva som er korrekt etter din mening
• Dokumentasjon (bankutskrifter, kvitteringer, brev)

Behandlingstiden varierer, men du må regne med flere uker til måneder. Får du ikke medhold, kan saken løftes videre til Skatteklagenemnda, som er et uavhengig klageorgan.

Viktig: Klagen utsetter ikke betalingsfristen automatisk. Du må betale restskatten innen 31. mai selv om du klager. Hvis du får medhold, refunderes pengene etterpå med renter. Lar du være å betale i påvente av klagebehandlingen, risikerer du rentetillegg og inndrivelse selv om du senere får medhold.

Får klagen din medhold og du har betalt for mye, refunderes overskuddet 1–2 uker etter at vedtaket er fattet.

Slik unngår du restskatt neste år

Det beste mottiltaket mot restskatt er å forhindre at den oppstår. Noen enkle grep:

Oppdater skattekortet hvert år

Skattekortet baseres på fjorårets inntekt. Har din pensjon eller renteinntekt endret seg, må du selv oppdatere skattekortet via skatteetaten.no. Det tar fem minutter.

Spesielt viktig hvis du:

• Har fylt eller fyller 67 år (full alderspensjon kicker inn)
• Har tatt ut AFP eller endret pensjonsuttak
• Har solgt bolig eller fond
• Har flyttet sparepenger til høyere rente

Sjekk renteinntekter mot Skatteetatens tall

Sammenlign tallene Skatteetaten har forhåndsutfylt mot dine egne bankutskrifter. Banken rapporterer rentene inn, men det hender de tar feil eller utelater kontoer. Ser du at det mangler en konto, må du føre den opp manuelt i skattemeldingen.

Følg med på fastrenter og fond

Renten på sparekonti har endret seg flere ganger de siste årene, og pengemarkedsfond har gitt høyere avkastning enn vanlig sparekonto. Mange pensjonister har fått restskatt nettopp fordi de ikke fanget opp dette i tide.

Bruk skattekalkulator hver vår

Skatteetaten har en gratis skattekalkulator hvor du kan legge inn forventet inntekt og se omtrent hva skatten blir. Bruk den i februar–mars hvert år for å sjekke om skattekortet ditt fortsatt er riktig.

Sjekk fradragene dine

Mange pensjonister glemmer fradrag som de har krav på — fagforeningskontingent, gaver til frivillige organisasjoner, særskilt fradrag ved sykdom og uførhet, eller reise- og pendlerfradrag. Hvert tapt fradrag betyr potensielt høyere restskatt.

For en grundigere gjennomgang av selve skatteoppgjøret og hva som er spesielt for pensjonister, se vår komplette guide til skatteoppgjør for pensjonister 2026.

Vanlige tabber

1. Bruker feil KID-nummer — alltid den fra din faktura, aldri gjenbruk fra fjoråret
2. Tror «restskatt under 1 000 kr» er gratis — det er det ikke, du må fortsatt betale
3. Venter med å åpne posten fra Skatteetaten — forfallsdatoen står der, du har ingen unnskyldning
4. Tror at klage stopper innkreving — det gjør den ikke, du må betale uansett
5. Glemmer å aktivere e-faktura — manuell betaling øker risikoen for å glemme forfall
6. Bruker gammelt kontonummer til Skatteetaten — sjekk alltid det som står på fakturaen
7. Søker avdragsavtale for sent — søk før forfall, ikke etter purring

Andre nyttige lenker

• Skatteoppgjør for pensjonister 2026
• 5 måter å spare skatt som pensjonist 2026
• AFP og folketrygd 2026
• Tjenester-kategorien

Eksterne kilder: Skatteetaten — Restskatt, Skatteetaten — Avdragsavtale, Skatteklagenemnda, Forbrukerrådet.