Publisert 17.7.2026 · 9 min lesing

Hjemmehjelp og hjemmetjenester — hva du har krav på, og hvordan du søker

De aller fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunen er lovpålagt å hjelpe deg når hverdagen blir vanskelig å mestre på egenhånd — men systemet kan virke uoversiktlig. Denne guiden forklarer hva du faktisk har krav på, og tar deg steg for steg gjennom søknadsprosessen.

TL;DR

  • Kommunen er lovpålagt å tilby nødvendige hjemmetjenester
  • Hjemmesykepleie er gratis — hjemmehjelp har inntektsavhengig egenandel
  • Søk skriftlig til kommunen og be om en behovsvurdering
  • Du har rett til å klage på vedtaket — til kommunen, og deretter til Statsforvalteren
  • Kilde: helsenorge.no og helse- og omsorgstjenesteloven

Hva er kommunale hjemmetjenester?

Kommunale hjemmetjenester er et samlebegrep for de tjenestene kommunen tilbyr folk som trenger hjelp til å bo hjemme. De vanligste er:

Hjemmehjelp — praktisk bistand

Hjemmehjelp hjelper deg med praktiske dagligdagse oppgaver du ikke lenger klarer på egenhånd:

  • Rengjøring og støvsuging
  • Klesvask og sengetøy
  • Innkjøp av matvarer
  • Tilberedning av enkel mat

Hjemmehjelp utføres gjerne av helsefagarbeidere eller assistenter fra kommunen. Det er en praktisk, ikke medisinsk, tjeneste.

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie er helsehjelp i hjemmet utført av sykepleier eller helsefagarbeider med sykepleiefaglig kompetanse. Eksempler:

  • Sårskift og sårstell
  • Administrering og kontroll av medisiner
  • Injeksjoner og infusjoner
  • Hjelp med personlig stell ved sykdom
  • Oppfølging av kroniske lidelser

Hjemmesykepleie er gratis — du betaler ingen egenandel for denne tjenesten.

Personlig stell og omsorg

Dette er bistand til personlig hygiene og stell: dusj, av- og påkledning, toalettbesøk og liknende. Tjenesten gis av helsepersonell og kan tildeles separat fra praktisk bistand.

Hva er forskjellen i praksis?

En enkel huskeregel: hjemmehjelp ordner huset, hjemmesykepleie ordner helsa. Du kan godt ha begge. Kommunen vil vurdere hva du faktisk trenger når du søker.


Hvem har rett til hjemmetjenester?

Retten til hjelp er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Loven sier at alle som oppholder seg i kommunen, har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Det betyr at kommunen ikke kan avslå søknaden din bare fordi de har lite kapasitet. De er lovpålagt å tilby hjelp dersom du har et reelt og dokumentert behov.

Behovsvurderingen

Kommunen gjør en individuell behovsvurdering når du søker. De ser på:

  • Hvilke daglige oppgaver du klarer på egenhånd
  • Din helsetilstand og eventuelle diagnoser
  • Om du har pårørende som allerede hjelper
  • Boforholdene og hjemmemiljøet ditt

Det er ingen aldersgrense — unge med sykdom eller funksjonsnedsettelse har samme rettigheter. Men blant mottakere av hjemmetjenester er majoriteten seniorer over 67 år.

Hvem bestemmer hva du får?

Det er kommunens helse- og omsorgstjeneste som fatter vedtak. Det er dette vedtaket som fastslår hva slags hjelp du skal ha, og hvor ofte. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven — det betyr at du har rett til å klage på det.


Slik søker du — steg for steg

Steg 1: Ta kontakt med kommunen

Ring eller møt opp hos kommunens helse- og omsorgstjeneste (eller tilsvarende avdeling — det heter ulikt i ulike kommuner). Du kan også søke via kommunens hjemmeside.

Mange kommuner har et eget tildelingskontor eller koordinerende enhet som tar imot søknader om hjemmetjenester. Spør sentralbordet om du er usikker.

Steg 2: Fyll ut søknadsskjema

De fleste kommuner har et eget søknadsskjema for hjemmetjenester. Du kan vanligvis:

  • Fylle ut skjemaet digitalt på kommunens nettside
  • Be om å få skjemaet tilsendt i posten
  • Hente det på kommunens servicetorg

Det er lurt å beskrive konkret hva du ikke lenger klarer: vask av gulv, tilberedning av middag, administrering av medisiner og så videre. Jo tydeligere du er, jo lettere er det for kommunen å vurdere behovet riktig.

Steg 3: Legg ved dokumentasjon

Det er ikke et krav, men det hjelper å legge ved:

  • Brev eller epikrise fra fastlegen din som beskriver helsetilstanden
  • Utskrivelsesbrev fra sykehus hvis du nylig har vært innlagt
  • Annen relevant medisinsk dokumentasjon

Kommunen kan også innhente opplysninger fra fastlegen din med ditt samtykke.

Steg 4: Hjemmebesøk og vurdering

Etter at søknaden er mottatt vil kommunen vanligvis kontakte deg for å avtale et hjemmebesøk. En saksbehandler eller helsearbeider kommer hjem til deg og vurderer situasjonen i praksis.

Steg 5: Vedtaket

Kommunen sender deg et skriftlig vedtak som forteller hva du har fått innvilget. Vedtaket skal inneholde:

  • Hva slags hjelp du får
  • Hvor ofte og i hvilken mengde
  • Begrunnelse for beslutningen
  • Informasjon om klageretten din

Ta vare på vedtaket — du trenger det hvis du vil klage eller søke om mer hjelp senere.


Egenandel — hva koster det?

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie er gratis. Du betaler ingenting, uansett inntekt.

Hjemmehjelp (praktisk bistand)

For praktisk bistand betaler du en egenandel. Satsen fastsettes av kommunen innenfor nasjonale regler og er inntektsavhengig — jo lavere inntekt, jo lavere egenandel. Mange med lav pensjonsinntekt betaler svært lite.

Det finnes også nasjonale skjermingsregler som begrenser hvor mye husstander med lav inntekt skal betale, uansett omfang av tjenester.

Sjekk helsenorge.no eller din kommunes hjemmeside for gjeldende satser og egenandeler. Kommunen skal alltid opplyse deg om hva du vil betale i vedtaksbrevet.


Klagerett — slik klager du

Du har rett til å klage på vedtaket. Dette gjelder både hvis du får avslag, og hvis du mener du har fått for lite hjelp.

Slik klager du

  1. Send klagen til kommunen innen fire uker etter at du mottok vedtaket. Du behøver ikke bruke spesielt skjema — et brev eller en e-post holder. Skriv hva du er misfornøyd med og hvorfor.
  2. Kommunen behandler klagen. Hvis de gir deg medhold, løser saken seg der.
  3. Hvis kommunen ikke gir deg medhold, sender de saken videre til Statsforvalteren i ditt fylke. Statsforvalteren er en uavhengig statlig instans og treffer endelig beslutning.

Du kan også henvende deg til statsforvalteren.no direkte for informasjon og veiledning.

Pasient- og brukerombudet

Alle fylker har et Pasient- og brukerombud som kan gi deg gratis rådgivning og hjelpe deg med å formulere en klage. De er uavhengige og på din side. Du finner kontaktinformasjon på helsenorge.no.


Andre relevante tjenester

Kommunen tilbyr gjerne flere tjenester som kan supplere hjemmehjelpen. Her er de vanligste:

Matombringing

Mange kommuner tilbyr levering av varm middag eller ferdigmåltider hjem til deg. Tjenesten koster vanligvis en beskjeden egenandel. Spør kommunen om de har denne ordningen.

Trygghetsalarm

En trygghetsalarm er en liten knapp du bærer rundt halsen eller på håndleddet. Trykker du på den, kobles du til en alarmsentral eller direkte til hjemmetjenesten. De fleste kommuner tilbyr trygghetsalarm til hjemmeboende seniorer. Alarmen gir deg — og familien — en ekstra trygghet i hverdagen.

Dagsenter

Dagsentre tilbyr aktiviteter, sosialt samvær og måltider for seniorer i kommunen. Mange opplever dagsenteret som en viktig arena for å holde seg aktiv og unngå isolasjon. Kommunen kan opplyse om hvilke tilbud som finnes i nærheten av deg. Se også vår guide om helsetilbud for seniorer.

BPA — brukerstyrt personlig assistanse

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organiseringsform der du selv styrer hvem som hjelper deg og når. BPA er aktuelt for yngre med funksjonsnedsettelse, men kan også være relevant for seniorer med store og sammensatte hjelpebehov. Spør kommunen om dette er aktuelt for deg.

Kortidsopphold på institusjon

Hvis du trenger intensiv hjelp i en periode — for eksempel etter sykehusopphold — kan kommunen tilby kortidsopphold på sykehjem eller rehabiliteringsinstitusjon. Dette er ikke et permanent tilbud, men en bro tilbake til hjemmet med tjenester.


Vil du også tilrettelegge hjemmet?

Hjemmetjenester og tilrettelegging av boligen går gjerne hånd i hånd. Mindre terskler, bedre belysning og hjelpemidler fra NAV kan redusere behovet for hjelp og gi deg mer frihet i hverdagen. Se vår guide om tilrettelegging av hjemmet for seniorer og vår oversikt over Husbanken-tilskudd for eldre.


Viktige lenker


Informasjonen i denne artikkelen er basert på gjeldende norsk lovgivning og veiledning fra helsenorge.no. Satser, egenandeler og lokale tilbud varierer — sjekk alltid med din kommune for oppdaterte opplysninger.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på hjemmehjelp og hjemmesykepleie?

Hjemmehjelp (praktisk bistand) hjelper deg med husarbeid og daglige gjøremål som rengjøring, klesvask og innkjøp. Hjemmesykepleie er helsehjelp utført av sykepleier eller helsefagarbeider — for eksempel sårskift, medisindosering og oppfølging av sykdom. Du kan ha behov for begge, og de søkes gjennom kommunen.

Har jeg rett til hjemmetjenester?

Du har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr at kommunen er pliktig til å tilby hjelp hvis du har et dokumentert behov som du ikke kan dekke på egenhånd. Kommunen gjør en individuell behovsvurdering.

Koster hjemmetjenester noe?

Hjemmesykepleie er gratis. For praktisk bistand (hjemmehjelp) betaler de fleste en egenandel. Satsen er inntektsavhengig og varierer fra kommune til kommune. Sjekk din kommune eller helsenorge.no for gjeldende satser og egenandeler.

Hvor lang tid tar det å få vedtak?

Kommunen skal behandle søknaden din innen rimelig tid. Det finnes ingen lovfestet absolutt frist, men Pasient- og brukerombudet anbefaler å ta kontakt dersom du ikke hører noe innen fire uker. Du kan klage til Statsforvalteren hvis vedtaket lar vente på seg urimelig lenge.

Kan jeg klage hvis jeg er misfornøyd med vedtaket?

Ja. Du kan klage på vedtaket innen fire uker etter at du mottok det. Send klagen til kommunen først. Hvis kommunen ikke gir deg medhold, går saken videre til Statsforvalteren (statsforvalteren.no), som er uavhengig klageinstans.

Hva er trygghetsalarm, og kan kommunen hjelpe meg å få det?

En trygghetsalarm er en knapp du bærer på deg som varsler hjemmetjenesten eller pårørende hvis du faller eller trenger hjelp. De fleste kommuner tilbyr trygghetsalarm som en del av hjemmetjenestene. Spør om dette når du søker om hjemmetjenester.

Sist gjennomgått 17. juli 2026.

Les også